
For hundre år siden begynte en syerske ved navn Lena Bryant å lage klær for kraftige kvinner. Lane Bryant, som foretaket etter hvert ble kalt, gjorde seg snart bemerket som den ledende produsenten av moteriktige klær i store størrelser. Forretningen ble en suksess blant millioner av amerikanske kvinner, fordi de tilbød klær som virket slankende og flatterende.
I dag er verden en helt annen, og vi er midt i det mange mener er en "curvy revolution".
Kanskje begynte den på 1990-tallet, da tynne "waif-modeller" som Kate Moss regjerte catwalken. Modeller så tynne at man kunne telle ribbeina på dem. Nå finnes det mange engelskspråklige plus-size blogger, og et dusin plus-size modeller som tjener like gode penger som modeller av "vanlig størrelse". Ford modellbyrå har lansert en ny avdeling kalt Ford+, og plus-size modeller som Tara Lynn, Candice Huffine og Robyn Lawley pryder magasincover etter magasincover - nå sist italienske og australske Vogue.
Jeg håper dette fører til varige endringer i moteindustrien, og større aksept for modeller som har helt vanlige kvinnelige former. For det er jo slik at de fleste av oss verken er for tynne eller tykke. Vi er bare litt større enn det herskende idealet. Og vi er en kjøpekraftig gruppe...